Kina har passert Russland i antall atomdrevne ubåter og har rykket opp til andreplass globalt i dette strategiske segmentet. Dermed nærmer landet seg USA og endrer balansen i den undersjøiske avskrekkingen i Indo-Stillehavsregionen.
Informasjonen ble offentliggjort av det spesialiserte mediet Defense Security Asia.
Ifølge kartleggingen har Folkets frigjøringshærs marine (PLAN) i dag rundt 32 aktive atomubåter, mens den russiske flåten har mellom 25 og 28 enheter i tjeneste. USA forblir den suverene lederen, med om lag 71 atomubåter i operativ tjeneste ved utgangen av 2025.
Kinesisk ubåtflåte i vekst
Ved inngangen til 2026 opererer den kinesiske marinen flerrolle atomdrevne angrepsubåter av klassene Type 093 og Type 093A, utviklet for anti-ubåt- og anti-overflateoppdrag med torpedoer og missiler. En viktig videreutvikling er Type 093B-prosjektet, som inkluderer 24 vertikale utskytningsceller for YJ-12- eller YJ-18-sjømålsmissiler, i tillegg til seks 533 mm torpedorør i baugen.
På det strategiske området disponerer PLAN minst ni ballistiske missilubåter av klassene Type 094 og Type 094A, bevæpnet med JL-2- og JL-3-ubåtavfyrte ballistiske missiler.
Neste generasjon og skipsbyggingsindustri
Kina gjør også fremskritt innen to prosjekter av neste generasjon. Skroget til en Type 095-angrepsubåt er i de tidlige monteringsfasene, mens den første strategiske ubåten i Type 096-prosjektet allerede er under bygging. Disse programmene styrker Kinas maritime industrikapasitet og signaliserer kontinuitet i både den kvalitative og kvantitative utvidelsen av flåten.
+ Irak forhandler om kjøp av 250 K2-stridsvogner i en milliardavtale med Sør-Korea
Russland faller til tredjeplass, men uten kapasitetskollaps
Ifølge analysen skyldes Russlands nedgang til tredjeplass ikke et plutselig tap av kapasitet, men den kumulative effekten av industriell stagnasjon, budsjettbegrensninger og konkurrerende strategiske prioriteringer. Disse faktorene har begrenset flåtefornyelsen og den operative beredskapen.
Kilder og bilder: China Military Online | Defense Security Asia | Wikimedia. Dette innholdet er laget med hjelp av AI og gjennomgått av redaksjonen.
